Non-stimulantia som atomoksetin og guanfacin har vist seg å være effektive i behandling av ADHD hos de som ikke responderer på eller opplever uakseptable bivirkninger av stimulantia. Studier har vist at disse medisinene kan redusere symptomer på ADHD og forbedre fungering og livskvalitet.
I motsetning til preparater som metylfenidat og amfetamin, er ikke atomoksetin sentralstimulerende og dermed ikke klassifisert som et narkotikum. Les mer om atomoksetin i legemiddelhåndboka her.
Sentralstimulerende midler er den mest brukte typen ADHD-medisin og fungerer ved å øke aktiviteten i hjernen. Disse medisinene bidrar til økt oppmerksomhet og konsentrasjon samtidig som de reduserer hyperaktiviteten. De mest populære sentralstimulerende midlene for ADHD inkluderer:
Likevel har medisiner spilt en avgjørende rolle i forbedringen av hverdagen til mange mennesker med ADHD, og kontinuerlig forskning og utvikling fortsetter å forbedre terapeutiske alternativer.
I denne artikkelen skal vi utforske de ulike typene ADHD-medisiner som er tilgjengelige, deres virkningsmekanismer, popularitet, kvantitative målinger og en diskusjon om hvordan de skiller seg fra hverandre. Vi vil også gi en historisk gjennomgang av noen av de fordeler og ulemper som er knyttet til bruk av ulike ADHD-medisiner.
På vores Web-site bruges cookies til at huske dine indstillinger, statistik og personalisering af indhold og annoncer. Denne info deles med tredjepart. Ved fortsat brug af websiden godkender du cookiepolitikken. Alright Privatlivspolitik
På vores website bruges cookies til at huske dine indstillinger, statistik og personalisering af indhold og annoncer. Denne information deles med tredjepart. Ved fortsat brug af websiden godkender du cookiepolitikken. Okay Privatlivspolitik
Det er utført forskning for å kvantifisere effekten av ulike ADHD-medisiner. Studier har vist at sentralstimulerende midler som metylfenidat og amfetaminer kan øke oppmerksomhet og redusere hyperaktivitet hos personer med ADHD.
1. Virkningsvarighet: Sentralstimulerende midler som Adderall og Ritalin har en kortere varighet enn ikke-stimulerende midler som atomoksetin. Dette betyr at enkelte medisiner må tas flere ganger om dagen, mens andre gir en lengre og mer vedvarende effekt.
Dette er vist i grafikken ovenfor, der dopamin og noradrenalin (lilla kuler) utveksles i en synapse – kontaktpunktet mellom to hjerneceller. Den fester seg ganske enkelt til avsendercellen og blokkerer.
Det er flere forskjeller mellom de forskjellige ADHD medisinene som er tilgjengelige på markedet. Disse forskjellene inkluderer:
Det er ulike get more info faktorer som skiller de forskjellige ADHD-medisinene fra hverandre. En av de viktigste forskjellene er administrasjonsmetoden. Noen medisiner er tilgjengelige som tabletter eller kapsler, mens andre kan tas som oppløselige tabletter eller i variety av plaster.
Forskning viser at ADHD ofte er forbundet med endret regulering av signalstoffene dopamin og noradrenalin i hjernen. Disse systemene er involvert i regulering av oppmerksomhet, motivasjon og selvkontroll.
Det er imidlertid viktig å vurdere de forskjellige medisintypene, deres bivirkninger og potensiale for misbruk før guy velger en behandlingsmetode. En konsultasjon med en lege er avgjørende for å finne den mest hensiktsmessige medisinen for den enkelte pasienten.